Ektefeller og uskifte

Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskifte med felleseiemidler. Der avdøde etterlater seg særskilte livsarvinger kreves det samtykke fra disse for at gjenlevende skal kunne sitte i uskifte. En forutsetning for å kunne sitte i uskifte er at den gjenlevende ektefellen overtar ansvaret for arvelaterens gjeld.

Utgangspunktet er fortsatt at den gjenlevende ektefellen – i levende live – rår over uskifteboet som en eier. Dog er det noen begrensninger for gjenlevende ektefelles disposisjonsrett ved at vedkommende ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet.

For å gi arvingene bedre muligheter til innsyn i den gjenlevendes disposisjoner over verdiene i uskifteboet er det i dag en utvidet adgang til å begjære bevissikring utenfor rettssak.

En ektefelle i uskifte som ønsker å utarbeide testament, kan råde over en andel i boet som svarer til det hans eller hennes egne arvinger skal ha når han eller hun dør.

Samboere og uskifte

Reglene om uskifte for ektefeller gjelder i stor grad tilsvarende for samboere, herunder at særkullsbarn av avdøde må gi samtykke til uskifte.

Uskifteretten er forbeholdt samboere som har, har hatt eller venter barn sammen. Uskifteretten er også gjenstandsmessig begrenset. Noen eiendeler kan overtas uskiftet i kraft av arveloven, mens uskifte for andre eiendeler krever enten testament eller samtykke.

Arveloven har regler om skifte av uskifteformuen, herunder hvilket tidspunkt verdsettelsen av formuen skal skje. 

Bør man velge uskifte

Det er ikke gitt at uskifte for ektefelle eller samboer er den beste løsningen. Temaer her som kan oppstå er gjenlevendes alder, muligheten for etablering av nytt samliv, livsforsikringer, eller om det er skjevdelingsmidler.

Det er viktig at man tenker gjennom de ulike løsninger. Situasjonen er at et senere skifte med arvingene, kan innebære et høyere arveoppgjør til dem.

RCWB er gode rådgivere med tanke på om uskifte bør etableres, eller om det bør skiftes umiddelbart.

Frist for å melde uskifte

En ektefelle eller samboer som vil gjøre bruk av retten til uskifte, må sende melding til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet. Fristen kan endres av domstolen.

I meldingen til tingretten skal det gis visse opplysninger.

Hvis uskifteboet omfatter særeiemidler og ikke skal deles likt ved et senere skifte, skal den lengstlevende ektefellen og arvingene gi en felles erklæring til tingretten om verdien av særeiemidlene og felleseiemidlene. Hvis den lengstlevende ektefellen og arvingene ikke blir enige om verdien, skal den lengstlevende kreve registrering og verdsettelse gjennom tingretten.

Avkall på arv

Det kan gis helt eller delvis avkall på fremtidig eller falt arv. Arv som det er gitt avkall på, fordeles som om arvingen var død før arvelateren.

Avkorting av arv

Reglene om avkorting av arv gjelder spørsmålet om det skal gjøres fradrag i en livsarvings arveandel for gaver eller forskudd på arv som vedkommende har mottatt mens arvelateren var i live. Det skal foretas en avkorting i arven hvis dette var satt som en  – helst skriftlig – betingelse for den økonomiske ytelsen arvingen mottok.

Hvordan få innsyn i avdødes formue?

Etter et dødsfall, kan arvingene ha behov for å få oversikt over arvelaterens formue og gjeld for å kunne ta stilling til om de bør velge privat eller offentlig skifte. Retten kan gi arvingene fullmakt til innsyn i arvelaterens formues- og gjeldsforhold, herunder opplysninger om fastsetting av skatt. Når det gjelder opplysninger om transaksjoner på arvelaterens bankkonti, er det begrensninger for hvor gamle opplysninger det kan gis innsyn i.

Ta kontakt med RCWB for å avklare hvilken formue som avdøde etterlot seg, og som du kan få innsyn i.

Skifte av dødsbo

Et dødsbo kan skiftes privat eller offentlig. Ved et privat skifte er det arvingene som selv står for bobehandlingen. Ved et offentlig skifte er det tingretten som står for skiftet, men likevel slik at det som regel oppnevnes en bobestyrer som tar seg av den praktiske gjennomføringen. Det vil normalt være et langt billigere alternativ å skifte privat enn å skifte offentlig.

Proklama

Tingretten skal utferdige proklama ved offentlig skifte, eller dersom dette begjæres av en arving ved privat skifte, for å få oversikt over avdødes gjeldsforpliktelser.

Privat skifte av dødsbo

Etter gjeldende lov er det et vilkår for å kunne skifte privat at en eller flere av arvingene påtar seg et personlig ansvar for arvelaterens gjeld. De øvrige arvingene er ansvarlige for arvelaterens forpliktelser bare inntil verdien av sin arv.

Den eller de av arvingene som skifteattesten er utstedt til, gjennomfører det private skiftet. Oppgavene kan likevel fordeles til andre.

Avgjørelser under det private skiftet krever enstemmighet blant arvingene.

Boet skal skiftes innen rimelig tid.  Arveloven har bestemmelser om hvilke oppgaver som skal eller normalt bør utføres.

Skifteattest

Er vilkårene for privat skifte oppfylt, utstedes skifteattest når fristen er utløpt, eller tidligere om alle arvingene er enige om det. Boet er overtatt til privat skifte når det er utstedt skifteattest. Den som skifteattesten er utstedt til, er legitimert til å rå over arvelaterens eiendeler og til å forplikte boet.

I skifteattesten skal det opplyses om hvem som er arvinger i boet og om hvem som har påtatt seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser.

Retten skal underrette samtlige kjente arvinger om innholdet i skifteattesten. Er noen av arvingene mindreårige eller fratatt rettslig handleevne, skal retten sende kopi av skifteattesten til fylkesmannen.

Offentlig skifte

Offentlig skifte er et alternativ til privat skifte. Et slikt alternativ kan være konfliktforebyggende og legger til rette for tvisteløsning.  

Før det kan åpnes offentlig skifte må den som krever offentlig skifte, stille sikkerhet for skifteomkostningene

Når det fremsettes begjæring om offentlig skifte, tilbys partene normalt et saksforberedende rettsmøte i tingretten. Formålet er å legge til rette for at partene kan komme til enighet slik at offentlig skifte om mulig kan unngås, eller det der legges til rette for den videre gjennomføringen av det offentlige skiftet.  

Oppgavene i forbindelse med et offentlig skifte er i de fleste tilfeller overlatt til en bostyrer. Arvingene har rett til å klage over hvordan bostyreren utfører sine oppgaver.

Arvingene skal så vidt mulig gis anledning til å uttale seg før det treffes avgjørelser av betydning for forvaltningen av boets eiendeler og avgjørelser om krav mot boet.

Hva er skiftetvist?

Som skiftetvist behandles tvist om det skal åpnes offentlig skifte, tvist om rett til arv og omfanget av arvekrav, tvist om krav meldt mot arvelateren og tvist om boets motkrav så langt de kan bringes til motregning, tvist om krav på bestemte ting som er i boets eller ektefellens besittelse, tvist om krav mot boet eller tvist om boets krav mot en tredjeperson, herunder krav mot en arving når kravet ikke er knyttet til stillingen som arving.

I noen tilfeller behandles en tvist likevel ikke som skiftetvist.

Salg av eiendeler i dødsbo

Utgangspunktet etter den nye arveloven er at en arving kan overta bestemte eiendeler i boet når ingen av de øvrige arvingene motsetter seg dette. Er det uenighet om hvorvidt en arving skal få overta en eiendel, kan arvingen overta eiendelen dersom gode grunner taler for det, og det ikke er noen rimelig grunn for de andre arvingene til å motsette seg det.

Det eksisterer imidlertid noen særregler, som gjelder for ektefeller og samboere, eller unntak fra salgsrett på grunnlag av odels- eller åsetesrett..  

Dersom eiendeler ikke overtas iht. lovens utgangspunkt, eller etter særreglene, kan en arving kreve at eiendeler selges.

Verdsettelse av eiendeler i dødsbo

Utgangspunktet er avtalefrihet mellom arvingene. Blir arvingene ikke enige, kan verdsettelsen avgjøres ved skiftetakst..

Sammensatt skifte

I tilfeller der arvelateren etterlater seg ektefelle, gjelder en del særlige regler. Hvis det ikke er aktuelt med uskifte, må et eventuelt felleseie mellom ektefellene først deles, før dødsboet skiftes med ektefellen som en av arvingene. Dette kalles et sammensatt skifte.

Deling av felleseiet reguleres av ekteskapsloven. Når det gjelder skiftet av dødsboet kommer i tillegg regler om råderett over eiendeler og om vederlag for bruk av eiendeler under skiftet. Videre at en gjenlevende ektefelle i utgangspunktet skal ha rett til å få overta på skiftet enhver eiendel som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige har brakt inn i felleseiet, og at en gjenlevende ektefelle normalt også skal ha rett til å overta bolig og innbo som har vært felleseie. Hvis ikke særlige grunner tilsier noe annet, har ektefellen rett til å overta bolig og løsøre som var arvelaterens særeie.

Samboeres rett til å overta felles bolig og innbo er regulert i husstandsfellesskapsloven § 2.

Skifte av dødsbo i Norge når arvelater har tilknytning til utlandet

Det kan kreves skifte av dødsbo i Norge dersom arvelateren på dødstidspunktet hadde «sitt vanlige bosted» her. Hvis arvelateren ved sin død ikke hadde sitt vanlige bosted i Norge, og det ikke kreves skifte i den staten der han eller hun hadde sitt vanlige bosted, kan formue i Norge skiftes her hvis det f.eks. begjæres av en arving. Når skiftet skal foretas i Norge, skal skiftemyndigheten følge norske skifteregler. Norske domstoler har da skiftekompetanse.

Når norske domstoler har skiftekompetanse i en sak som har tilknytning til flere land, er det også et spørsmål hvilket lands materielle arverett som skal legges til grunn for selve fordelingen av arven. Hovedregelen er at det er arveretten i den staten der arvelateren ved sin død hadde sitt vanlige bosted, som skal anvendes på skiftet. Arvelateren gis imidlertid en adgang til på visse vilkår å bestemme at retten til arv skal avgjøres etter arveretten i den staten der han eller hun er eller har vært statsborger.

Det eksisterer også regler om anerkjennelse av utenlandske skifteoppgjør.  

Overgangsregler arveloven

I overgangsreglene er det naturlig å ta utgangspunkt i dødsfallstidspunktet. Dette innebærer at det er arveloven 1972 og skifteloven 1930 som får anvendelse hvis arvelateren dør før den nye loven er i kraft. Dersom dødsfall finner sted etter 1. januar 2021, gjelder den nye loven.

Det har vært behov for å lage overgangsregler for en rekke praktiske tilfeller, herunder overgangsregler vedrørende testament, overgangsregler for pliktdelsarv, og overgangsregler for uskifte.

Overgangsregler testament

For anvendelsen av testamentsreglene vil gyldigheten av en testamentarisk disposisjon avgjøres etter loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret. Dette innebærer at dersom testamentet er gyldig opprettet på testasjonstidspunktet, trenger man ikke å opprette et nytt testament selv om det trer i kraft en ny lov med andre formkrav.

Tilbakekall av en testamentarisk disposisjon står imidlertid i en særstilling, siden det nå er etablert strengere regler for tilbakekall. Overgangsregelen innebærer at et tilbakekall som er foretatt før ikrafttredelsen av den nye loven, kan være gyldig selv om ikke hele testamentet er ødelagt eller overstrøket.  

Overgangsregler pliktdelsarv

Dersom arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse, er det den nye lovens pliktdelsregler som setter rammene for hva testasjonen kan gå ut på. Dør arvelateren før dette tidspunktet, skal testasjonen vurderes etter pliktdelsreglene i 1972-loven. For anvendelsen av pliktdelsreglene er det med andre ord dødsfallstidspunktet som er avgjørende, ikke tidspunktet for opprettelsen eller endringen av testamentet.

Dersom testamentet ikke endres, og testator dør etter det nevnte skjæringstidspunktet, vil testasjonen kunne være ugyldig dersom testasjonen er i strid med enkelte bestemmelser i den nye arveloven. Oppstår det som følge av dette tvil om hvordan resten av testamentet skal forstås, må dette avgjøres på grunnlag av tolkningsregelen om at man skal forsøke å finne frem til testators vilje.

RCWB anbefaler at testamenter som er opprettet i samsvar med gammel arvelov, og som vil være i strid med pliktdelsreglene i den nye loven, endres slik at de tilpasses den nye arveloven.

Siden det vil gå ett år fra lovens ikrafttredelse før pliktdelsreglene i den nye loven får anvendelse, vil dette gi arvelatere godt med tid til å tilpasse testamentet til den nye lovens pliktdelsregler.

Overgangsregler uskifte

Et særlig spørsmål reiser seg for reglene om uskifte. Det kan gå mange år fra uskifteboet etableres og frem til uskifteboet skiftes.  For uskiftetilfellene vil det være tidspunktet for den lengstlevendes død eller tidspunktet for når det kreves skifte av uskifteboet, som får betydning for hvilket lovverk som benyttes.

Gjenlevendes råderett over uskifteboet vil følge reglene i den nye arveloven dersom disposisjoner foretas av gjenlevende etter lovens ikrafttredelse.

Ønsker du en uforpliktende samtale med advokat?

Fyll ut skjemaet nedenfor