Retten til arv

Innhold:

Reglene om retten til arv angir hvordan arven skal fordeles hvis arvelateren ikke har fastsatt en annen fordeling i testament. Arven skal i henhold til loven fordeles til de nærmeste slektningene på grunnlag av en inndeling i tre arvegangsklasser, som består hhv av barn, foreldre og besteforeldre eller deres avkom. Retten til legalarv i andre eller tredje arvegangsklasse avhenger av om noen arvinger i foregående arveklasser er avgått ved døden.

Arverett kan følge av lovens arvegangsregler (kalles legalarv) eller av testament (testamentsarv).

Pliktdelsarv

To tredjedeler av arvelaterens formue er pliktdelsarv for livsarvingene, med en beløpsmessig begrensning på 15 G til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje.

Ektefelles arverettigheter

Etterlater arvelateren seg en ektefelle, har ektefellen rett til en andel av arven, og resten fordeles til slektsarvingene.

Når arvelateren etterlater seg livsarvinger, arver ektefellen en firedel, med en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp.

Er de nærmeste slektsarvingene arvinger i andre arvegangsklasse, arver ektefellen halvparten, men likevel minst seks ganger grunnbeløpet.

Etterlater arvelateren seg slektninger bare i tredje arvegangsklasse, eller enda fjernere slektninger, arver ektefellen alt

Samboeres arverettigheter

Fra 1. juli 2009 har også visse samboere rett til arv etter hverandre etter loven, men arveretten er mer begrenset enn for ektefeller.

Arv : Samboere med felles barn

Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre i kraft av arveloven. Arven utgjør fire ganger folketrygdens grunnbeløp, og den kan begrenses ved testament.

Arv : Samboere uten felles barn

Samboere uten felles barn, men med minst fem års samboerskap, har ikke arverett etter hverandre etter loven, men man kan gi hverandre arverett ved testament. Innenfor en grense på fire ganger grunnbeløpet går denne arveretten foran eventuelle livsarvingers pliktdelsarv.

Også for samboere med kortere samboerskap enn fem år (og uten felles barn) må arveretten eventuelt følge av testament, men for disse samboerne gjelder det ikke noe unntak fra pliktdelsreglene for det tilfellet at arvelateren etterlater seg særskilte livsarvinger.

Testament

Ønsker en arvelater å bestemme noe om hvem som skal arve ham eller henne etter at arvelater dør (kalt dødsdisposisjon), må dette gjøres ved testament. Med dødsdisposisjon menes en avtale og/eller gave som verken hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid. Dette er ofte et konflikttema mellom arvingene.

Formkrav til testament

For å opprette testament må man være fylt 18 år, og ikke ha en sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse på testasjonstidspunktet som medførte at arvelater ikke hadde evne til å forstå eller vurdere disposisjonen.

Testamentet skal være skriftlig, testator må underskrive testamentet, og to vitner må bevitne underskriften ved at testator skriver under dokumentet eller vedkjenner seg underskriften mens vitnene er til stede.

Hva kan bestemmes ved testament

I ny arvelov har arvelater noen større muligheter til å bestemme hvorledes arven skal fordeles ved testament. Tidligere kunne man ikke råde over gjenstander som grep inn i pliktdelsarven.

Er du usikker med tanke på hvorledes testamentet bør utformes, kan vi i RCWB bistå for å avklare dette.

Tolking av testament

Utgangspunktet er at testamenter skal tolkes i samsvar med det testator mente. Arveloven har enkelte supplerende tolkningsregler, og gjelder bare hvis det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet. Nytt i arveloven er at en livsarving har rett til å tre inn i en testamentsarvings sted hvis testamentsarvingen dør før arvelateren. En annen endring gjelder tilfeller der en ektefelle eller samboer er innsatt som arving i et testament, og samlivet tok slutt før testator døde. Utgangspunktet er da at arveretten faller bort.

Kan man endre testament?

Endring eller tilbakekall av et testament må skje i testaments form. Testamentet skal kunne tilbakekalles også ved ødeleggelse eller overstryking, men må i så fall gjelde hele testamentet.

Det er mulig å binde seg til ikke å endre eller tilbakekalle et testament (såkalte arvepakter).

Dersom det er skrevet felles testament eller gjensidig testament, må den andre personen varsles om endringen.

Felles testament og gjensidig testament

Når to eller flere personer har opprettet testament i samme dokument, er dette et felles testament. Hvis to eller flere personer har opprettet testament til fordel for hverandre, kalles dette gjensidig testament.

Arveloven har et eget avsnitt i loven om felles testamenter og gjensidige testamenter. Hvis et felles testament eller gjensidig testament sier noe om fordelingen av arven når begge testatorene er døde, kan den lengstlevende testatoren bare endre det som er bestemt om arv til den lengstlevendes egne arvinger etter loven eller til noen som er innsatt som arving etter særskilt ønske fra den lengstlevende.

For ektefeller som har full arverett etter hverandre etter loven, er det en unntaksregel som går ut på at en lengstlevende ektefelle som etter loven ville ha hatt full arverett etter den førstavdøde ektefellen, fritt kan endre testamentet med mindre testamentet klart gir uttrykk for at testasjonskompetansen er begrenset.

Oppbevaring av testament

Testament i original kan innleveres til tingretten slik at det blir oppbevart og registrert der. Dette er et godt tilbud til dem som ønsker en sikker oppbevaring av testamentet og en trygghet for at testamentet blir lagt frem etter at man er død.

Det eksisterer regler for hvilke opplysninger som retten kan gi ut til testator, til arvinger etter loven, eller til tilgodesette arvinger i testament.

Ønsker du en uforpliktende samtale med advokat?

Fyll ut skjemaet nedenfor