Retten til arv

Arverett kan følge av lovens arvegangsregler (kalles legalarv) eller av testament (testamentsarv).

Reglene om legalarv (arv etter loven) angir hvordan arven skal fordeles hvis arvelateren ikke har fastsatt en annen fordeling i testament. Arven skal i henhold til loven fordeles til de nærmeste slektningene på grunnlag av en inndeling i tre arvegangsklasser, som består hhv av barn, foreldre og besteforeldre eller deres avkom. Retten til legalarv i andre eller tredje arvegangsklasse avhenger av om noen arvinger i foregående arveklasser er avgått ved døden.

Innhold:

Pliktdelsarv

To tredjedeler av arvelaterens formue er pliktdelsarv for livsarvingene, med en beløpsmessig begrensning på 15 G til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje.

Ektefelles arverettigheter

Etterlater arvelateren seg en ektefelle, har ektefellen rett til en andel av arven, og resten fordeles til slektsarvingene.

Når arvelateren etterlater seg livsarvinger, arver ektefellen en firedel, med en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp.

Er de nærmeste slektsarvingene arvinger i andre arvegangsklasse, arver ektefellen halvparten, men likevel minst seks ganger grunnbeløpet.

Etterlater arvelateren seg slektninger bare i tredje arvegangsklasse, eller enda fjernere slektninger, arver ektefellen alt

Samboeres arverettigheter

Fra 1. juli 2009 har også visse samboere rett til arv etter hverandre etter loven, men arveretten er mer begrenset enn for ektefeller.

Arv : Samboere med felles barn

Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre i kraft av arveloven. Arven utgjør fire ganger folketrygdens grunnbeløp, og den kan begrenses ved testament.

Arv : Samboere uten felles barn

Samboere uten felles barn, men med minst fem års samboerskap, har ikke arverett etter hverandre etter loven, men man kan gi hverandre arverett ved testament. Innenfor en grense på fire ganger grunnbeløpet går denne arveretten foran eventuelle livsarvingers pliktdelsarv.

Også for samboere med kortere samboerskap enn fem år (og uten felles barn) må arveretten eventuelt følge av testament, men for disse samboerne gjelder det ikke noe unntak fra pliktdelsreglene for det tilfellet at arvelateren etterlater seg særskilte livsarvinger.

Testament

Ønsker en arvelater å bestemme noe om hvem som skal arve ham eller henne etter at arvelater dør (kalt dødsdisposisjon), må dette gjøres ved testament. Med dødsdisposisjon menes en avtale og/eller gave som verken hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid. Dette er ofte et konflikttema mellom arvingene.

Formkrav til testament

For å opprette testament må man være fylt 18 år, og ikke ha en sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse på testasjonstidspunktet som medførte at arvelater ikke hadde evne til å forstå eller vurdere disposisjonen.

Testamentet skal være skriftlig, testator må underskrive testamentet, og to vitner må bevitne underskriften ved at testator skriver under dokumentet eller vedkjenner seg underskriften mens vitnene er til stede.

Hva kan bestemmes ved testament

I ny arvelov har arvelater noen større muligheter til å bestemme hvorledes arven skal fordeles ved testament. Tidligere kunne man ikke råde over gjenstander som grep inn i pliktdelsarven.

Er du usikker med tanke på hvorledes testamentet bør utformes, kan vi i RCWB bistå for å avklare dette.

Tolking av testament

Utgangspunktet er at testamenter skal tolkes i samsvar med det testator mente. Arveloven har enkelte supplerende tolkningsregler, og gjelder bare hvis det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet. Nytt i arveloven er at en livsarving har rett til å tre inn i en testamentsarvings sted hvis testamentsarvingen dør før arvelateren. En annen endring gjelder tilfeller der en ektefelle eller samboer er innsatt som arving i et testament, og samlivet tok slutt før testator døde. Utgangspunktet er da at arveretten faller bort.

Kan man endre testament?

Endring eller tilbakekall av et testament må skje i testaments form. Testamentet skal kunne tilbakekalles også ved ødeleggelse eller overstryking, men må i så fall gjelde hele testamentet.

Det er mulig å binde seg til ikke å endre eller tilbakekalle et testament (såkalte arvepakter).

Dersom det er skrevet felles testament eller gjensidig testament, må den andre personen varsles om endringen.

Felles testament og gjensidig testament

Når to eller flere personer har opprettet testament i samme dokument, er dette et felles testament. Hvis to eller flere personer har opprettet testament til fordel for hverandre, kalles dette gjensidig testament.

Arveloven har et eget avsnitt i loven om felles testamenter og gjensidige testamenter. Hvis et felles testament eller gjensidig testament sier noe om fordelingen av arven når begge testatorene er døde, kan den lengstlevende testatoren bare endre det som er bestemt om arv til den lengstlevendes egne arvinger etter loven eller til noen som er innsatt som arving etter særskilt ønske fra den lengstlevende.

For ektefeller som har full arverett etter hverandre etter loven, er det en unntaksregel som går ut på at en lengstlevende ektefelle som etter loven ville ha hatt full arverett etter den førstavdøde ektefellen, fritt kan endre testamentet med mindre testamentet klart gir uttrykk for at testasjonskompetansen er begrenset.

Oppbevaring av testament

Testament i original kan innleveres til tingretten slik at det blir oppbevart og registrert der. Dette er et godt tilbud til dem som ønsker en sikker oppbevaring av testamentet og en trygghet for at testamentet blir lagt frem etter at man er død.

Det eksisterer regler for hvilke opplysninger som retten kan gi ut til testator, til arvinger etter loven, eller til tilgodesette arvinger i testament.

Eva Fiske

Sekretær
Epost: eva@advocate.no
Tlf: 776 62 555

Eva Fiske

Vår sekretær siden 2013. Eva ivaretar kundeoppfølging og hun driver regnskapsførsel.

Advokat Cecilie Erica Drechsler

Advokat i kontorfellesskap

Les nærmere på advokatdrechsler.no

Advokat Cecilie Erica Drechsler

Drechsler har arbeidet som skattejurist ved likningskontoret i Tromsø fra 1996 til 2003, som advokat hos Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA i Tromsø, og som fylkesnemndsleder før hun høsten 2010 etablerte Advokatfirmaet Drechsler AS, i kontorfellesskap hos Advokatfirmaet Ringberg, Crogh og Warth AS. Advokat Drechsler har flere styreverv og har erfaring fra generell forretningsjus, tvisteløsning og prosedyre. Ellers yter hun juridisk bistand med selskapsrett og selskapsetablering, arverett, barnefordeling, barnevern, straffesaker og bistandsadvokatoppdrag, familierett, samliv- og skifteoppgjør. Les nærmere på advokatdrechsler.no

Advokat Anja Støback Bjørsvik

Advokat
Epost: anja@advocate.no

Tlf: 958 75 751

Advokat Anja Støback Bjørsvik

Advokat Anja Støback Bjørsvik har jobbet i firmaet siden 2014.

Advokat Bjørsvik yter juridisk bistand primært i saker om barn og foreldre, barnevern, skifteoppgjør, straffesaker, bistandsadvokat og arbeidsrett.

Advokat Ken Olav Warth

Advokat
Epost: ken@advocate.no

Tlf: 934 54 845

Advokat Ken Olav Warth

Advokat Ken Olav Warth har jobbet som advokat siden 2000, og er partner i Advokatfirmaet Ringberg, Crogh & Warth AS.

Advokat Warth har solid kunnskap i saker om strafferett, arbeidsrett, boligrett, barnevern, barnefordeling, samværsrett, skifteoppgjør etter samlivsbrudd, arverett og kjøpsrettslige mangler.

Advokat Sven Crogh

Advokat
Epost: sven@advocate.no

Tlf: 917 21 511

Advokat Sven Crogh

Advokat Sven Crogh, har arbeidet som advokat siden 1997. Før dette arbeidet han 7 år i påtalemyndigheten, og har blant annet vikariert som statsadvokat ved Nordland statsadvokatembete.

Advokat Sven Crogh, arbeider særlig som forsvarer i straffesaker og bistandsadvokat for fornærmede i straffesaker. Han påtar seg også oppdrag med arbeidsrett, og i saker med ulike familierettslige problemstillinger, for eksempel arverett, barnefordeling, barnevern, samliv og skifte

Erik Ringberg

Advokat
Epost: erik@advocate.no

Tlf: 917 24 616

Erik Ringberg

Advokat Erik Ringberg er partner i advokatfirmaet Ringberg, Crogh & Warth AS

Utdannet jurist i 1992 og godkjent advokatmekler i 2001. Erik har siden 1997 hatt egen advokatpraksis.

Advokat Erik Ringberg har gjennom de siste 20 årene spesialisert seg i familierett innen fagfeltet barnevern, barnefordeling og bistand til fornærmede i straffesaker. Han påtar seg også saker om arbeidsrett, forvaltningsrett og idrettsjuss.