Ektefelleskifte

RCWB har lang erfaring med å håndtere ektefelleskifte, og rettslige spørsmål som oppstår ved separasjon og skilsmisse.

Vår erfaring er at ektefelleskifte er blitt mer komplisert. Ofte har ektefeller bak seg et tidligere samliv, og har opparbeidet seg verdier, som de har tatt med seg i det nye ekteskapet, eller de har mottatt arv. En ektefelle kan også drive næringsvirksomhet.

Det er mange problemstillinger som et ektefelleskifte bringer med seg, og det er flere regler og begreper som ektefeller må forholde seg til ved et samlivsbrudd, dersom de ikke blir enige om oppgjøret. 

Avtaler om formuesordningen kan gjelde store verdier, og det er ikke alltid lett å se konsekvensene av en avtale. For å finne en ordning som passer, kan det være gunstig å ta kontakt med advokat for juridisk bistand.

Hva er felleseie og særeie?

Felleseie og særeie er uttrykk som betegner formuesordningen mellom ektefeller. Felleseie er den formuesordningen som inntrer automatisk ved inngåelsen av et ekteskap. Særeie må avtales mellom ektefellene i ektepakts form. Særeie kan også være bestemt av en gavegiver eller av en arvelater.

Begrepene felleseie og særeie har ingenting med ektefellenes eierforhold til verdier (det man eier)  i ekteskapet, men har betydning for om verdier skal deles etter et samlivsbrudd/separasjon.

Et ekteskap medfører altså ingen endringer i forhold til eierskap til verdier, eller hvilken råderett en ektefelle har til sine egne verdier under ekteskapet. Hver av ektefellene kan med visse unntak råde fritt over sine egne eiendeler.

Det er først ved opphør av ekteskapet at betydningen av felleseie viser seg. Felleseie innebærer at hver av ektefellene formue skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld, skjevdelingsmidler, og/eller forloddskrav.

Eiendeler som ektefeller skaffer i fellesskap blir sameie, og medfører begrensninger i råderetten.

Særeie innebærer at midlene beholdes udelt av den ektefelle som har slikt særeie. Ektefeller kan avtale fullstendig særeie og delvis særeie, og ekteskapsloven oppstiller hvilke avtaler som kan inngås.

Bør du velge felleseie eller særeie?

Det kan ikke gis et generelt svar på om ektefeller bør avtale særeie. Særeieordningen har i utgangspunktet lite å si under selve ekteskapet. Betydningen av hvilken formuesordning som ektefellene har hatt viser seg først ved et skifte.

Det er derfor viktig at ektefellene finner en ordning som passer.

Skjevdeling

Verdier som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller som ektefellen senere har ervervet i arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan holdes utenfor delingsgrunnlaget ved separasjon, eller ved et sammensatt skifte pga dødsfall. Dette kalles skjevdeling. Vilkåret er at ektefellen kan påvise at det på delingstidspunktet (altså i dagens situasjon) eksisterer slike verdier.

Skjevdeling skjer ikke automatisk. Ektefellen må kreve skjevdeling.

Skjevdeling medfører ofte konflikter mellom ektefellene ved deling av formuen. Ekteskapsloven regulerer ikke konflikttemaer som ofte oppstår mellom ektefellene, og slike problemstillinger må løses av domstolene.

Typiske problemstillinger vil være:

  • arvede penger, eller pengegaver, har blitt sammenblandet med annen bankinnskudd, eller helt eller delvis forbrukt.
  • Verdistigning på en eiendom som helt eller delvis var eid av den andre ektefellen ved ekteskapets inngåelse. Verdistigning i etterkant kan dels skyldes markedsendringer, men også som følge av felles innsats mellom ektefellene, f.eks. oppussing. Verdiøkninger som skyldes felles innsats skal deles likt mellom ektefellene.
  • Den andre ektefellen har vært med å nedbetale gjeld som er påheftet eiendommen
  • Hvordan finne frem til verdier av aksjer eller bedrifter som en ektefelle eier.


RCWB har lang erfaring med å håndtere spørsmål om skjevdeling, og du kan kontakte oss her.

Unntak fra skjevdeling

Dersom skjevdeling vil medføre et åpenbart urimelig resultat, kan skjevdelingskravet helt eller delvis falle bort. Momenter som særlig skal vektlegges er ekteskapets varighet, eller ektefellenes samlede innsats for familien.

Hva betyr skjæringstidspunkt?

Med skjæringstidspunkt menes tidspunktet for hva som anses som delingsformue, altså hvilke eiendeler som skal fordeles mellom ektefellene. Loven gir bl.a. uttrykk for at det som skal deles,​ er den formuen hver ektefelle hadde da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten,​ eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først. De mest typiske tilfeller er at samlivsbruddet finner sted først, og ektefellene senere sender inn søknad om separasjon. Da vil tidspunktet for samlivsbruddet være bestemmende for hvilke eiendeler som skal deles. Det man har ervervet i etterkant av skjæringstidspunktet, er skifteoppgjøret uvedkommende.

RCWB bistår ofte med å innhente dokumentasjon på verdier og eiendeler, og kan også ta kontakt med skattemyndigheter, eller finansinstitusjoner.

Verdsettelse av verdier ved separasjon:

Dersom partene ikke blir enige om verdien av eiendeler, kan det kreves skiftetakst. Dette er gjerne en kostbar affære.

Tidspunktet for verdsettelsen kan skje til ulike tidspunkt, avhengig av eierskapet.

Det er viktig å raskt ta stilling til verdsettelsen og/eller overtakelse av gjenstander, slik at en unngår at verdier i sameie stiger i verdi, mens skifteoppgjøret pågår.

Vår anbefaling er å engasjere advokat dersom man er i tvil om det vil lykkes i å inngå avtaler med den andre ektefellen.

Hvordan dele formue og gjeld ved samlivsbrudd (separasjon)

Ektefellene kan bli enige om delingen og oppgjøret. Ektefellene har altså avtalefrihet ved skifteoppgjøret.

Dersom ektefellene ikke kommer til enighet, fastsetter ekteskapsloven at ektefellenes samlede formue skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Utgangspunktet er at hver ektefelles eiendeler og gjeld fastsettes særskilt. Det vil si at man fastsetter hva mannen og kvinnen eier særskilt.

Tilsvarende gjøres det med gjeldsposter. En ektefelle har for eksempel studiegjeld, eller kredittkortgjeld, hvor det ikke er avtalt mellom ektefellene at begge skal hefte for gjelden.

Ekteskapsloven har bestemmelser om den enkelte rettigheter til gjeldsfradrag. Rettigheten  avhenger av om det kun er felleseie som skal deles, eller om det i tillegg er skjevdelingsmidler og/eller særeiemidler i ekteskapet.

Det er viktig å sikre seg at skifteoppgjøret går riktig for seg med tanke på gjeldsfradrag, og vi i RCWB er gode rådgivere.

Bruksrett til bolig:

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som helt eller delvis blir overtatt av den andre ektefellen. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov. Det kan bestemmes at bruksretten skal være tidsbegrenset. Bruksretten faller bort når hensynet til ektefellen eller barnas behov ikke lenger gjør bruksrett rimelig.

Den ektefellen som eier boligen, kan kreve leie av den andre ektefellen. Leien løper fra det tidspunktet det blir satt fram krav om det.

Den som mottar leie, plikter fortsatt å betale sin andel av utgifter, typisk lån, forsikring, eiendomsavgifter, frem til oppgjør har funnet sted. På den annen side vil for eksempel ektefellen ha krav på andel av andre husleieinntekter.

Ektefellene kan avtale at husleie ikke kreves, for eksempel mot at den andre dekker boligutgiftene.

Deling av formuen ved ektefelles død:

Når ektefellenes formue skal deles mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger, gjelder ekteskapslovens regler om deling, tilsvarende.

Dette medfører at felleseiet først skal deles mellom ektefellene, før fordeling av arv.

Dersom en ektefelle benytter retten til uskifte, kan denne ektefellen ikke senere kreve skjevdeling ved et eventuelt senere skifte av et uskiftet bo. Dersom dødsfallet har medført utbetaling av livsforsikring, vil denne utbetalingen inngå i delingsgrunnlaget ved et senere skifte av uskifteboet.

Om forholdet ellers mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger, herunder om retten til å overta eiendeler ved delingen, gjelder reglene i arveloven. Vi viser her til arveretten.

Ektefelles rett til å overta eiendeler:

Når ektefellene skal dele formuen som følge av separasjon/skilsmisse, har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier,​ dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene. Dersom ektefellene er sameiere med en forholdsvis lik eierandel, har ingen av dem rett til å få overta eiendelen.

For felles bolig og innbo gjelder det imidlertid særlige regler for retten til overtakelse, og vurderingen er gjerne behovsprøvd. Et ønske om salg i markedet fordi dette kan gi høyere pris, er ikke en relevant grunn. Det som kan kreves overtatt er :

  • fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett​ til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave. Med felles bolig anses ektefellenes faste tilholdssted
  • andel​ eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til,
  • leiekontrakt om retten til den felles bolig,​ eller
  • vanlig innbo i det felles hjemmet.

 

Hver av ektefellene kan kreve eiendelen solgt dersom ingen av dem har rett til å overta den, og de heller ikke blir enige om en ordning. Slikt salg vil følge reglene for tvangssalg.

Ønsker du en uforpliktende samtale med advokat?

Fyll ut skjemaet nedenfor