Arverett og dødsboskifte

Advokatfirmaet Ringberg, Crogh, Warth & Bjørsvik AS, har lang erfaring med arverett, f.eks. å opprette testament, bistå arvinger etter dødsfall, eller håndtere rettslige problemstillinger som et arvefall kan innebære.

RCWB’s erfaring er at jo tidligere man tar kontakt med advokat, desto større sjanse er det for at konflikter unngås og at man derved unngår domstolbehandling.

I dag er det et større mangfold i hvordan folk lever livene sine. En større andel av arvelaterne har i dag hatt flere samliv, og ofte har de barn fra tidligere forhold. Levealderen har økt, og velstandsutviklingen har ført til at det ofte er større formuer som skal fordeles som arv.

Fordeling av arv krever ofte nøye overveielser, dersom man vil fravike arvelovens regler. En god planlegging av hva som skal skje med verdiene man etterlater seg, kan ofte bidra til å unngå konflikter mellom slektningene ved arveoppgjøret. En endring av arvelovens regler om arv og   dødsboskifte kan gjøres ved testament, selv om det også her er regler å hensynta.

Den nye loven om arv og dødsboskifte, arveloven, trådte i kraft 1. januar 2021.

Retten til arv

Reglene om retten til arv angir hvordan arven skal fordeles hvis arvelateren ikke har fastsatt en annen fordeling i testament. Arven skal i henhold til loven fordeles til de nærmeste slektningene på grunnlag av en inndeling i tre arvegangsklasser, som består hhv av barn, foreldre og besteforeldre eller deres avkom. Retten til legalarv i andre eller tredje arvegangsklasse avhenger av om noen arvinger i foregående arveklasser er avgått ved døden.

Arverett kan følge av lovens arvegangsregler (kalles legalarv) eller av testament (testamentsarv).

Uskifte

Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskifte med felleseiemidler. Der avdøde etterlater seg særskilte livsarvinger kreves det samtykke fra disse for at gjenlevende skal kunne sitte i uskifte. Hva innebærer dette og hva burde du helst velge?

Ønsker du en uforpliktende samtale med advokat?

Fyll ut skjemaet nedenfor